Av Øystein
Førsteomgangen var jevnspilt, men Ishavsbyen var det laget som hadde ballen mest og var mest velspillende. Etter omtrent ti minutter treffer ballen armen til Pål etter et hardt legg og dommer blåser for straffe! Ballen må kunne sies å treffe armen som er i en helt naturlig posisjon inntil kroppen. Ikke hindret armen for at ballen hadde gått i mål heller - tvert om så var ballen på tur ut fra målgården. Svakt blåst av kamplederen! Martin er etter ballen men den er hard og går i mål, 0-1.
Våre største sjanser i første omgang kommer etter en volley fra Øystein som går i stolpen og ei heading fra Tore, a' la Tevez i søndagens premier league-kamp. Ballen går utenfor fra kloss hold.
I pausen er vi overbeviste om at vi kommer til å få mer flyt. Vi spiller stort sett alltid bedre "hjemover" mot klubbhuset.
Vi fører andre omgang fra start, men klarer ikke å finne rytmen og samhandling i bevegelsene. Dette gjør at vi mislykkes i å frigjøre rettvendte indreløpere og dermed blir det vanskelig å få den ønskede bredden i spillet. Vi skaper store sjanser utover i omgangen, men effektiviteten er ikke tilstede og ballen vil ikke i mål.
Et knapt kvarter før slutt utfordrer Ruben sin back innenfor 16-meteren. Da han er forbi blir han felt og dommer dømmer straffe. Reidar setter ballen sikkert og det står 1-1.
Det siste kvarteret er gjestene fra byen svært slitne og flere får problemer med krampe. Vi er nå begynt å lempe ballen høyt for å skape situasjoner, men i mål vil ballen ikke!
Da det blåses for full tid må det være den kampen vi har spilt i år med minst effektiv spilletid. Ishavsbyen som er et spillende lag kan nok si "mission completed" da de reiser fra øya med et poeng i bagasjen - spesielt med utgangspunkt i andre omgang hvor de blir fryktelig slitne.
I garderoben etter kampen var ikke stemninga spesielt god. Vi er uvenn med ballen og presisjonen er flere hakk for lav. Vi bør da vitterlig også slå et lag som blir så til de grader slitne på slutten som "Byen" ble i dag. Ikke fritt for at man blir litt misunnelig på våre tabellnaboer i L/K som stort sett alltid vipper slike kamper til sin fordel - og det med tre-fire minutter til rådighet. En dag skal vi klare det!!
Det er selvsagt ikke fritt for at vi ser positive trekk også i løpet av kampen. Flere viser at de har en formkurve som peker oppover. Likevel er nok det mest positive at vi nok en gang går av banen hjemme uten å ha tapt. Et delmål får være å ikke la oss slå på fortet vårt resten av høsten.
Benyttede spillere:
Martin Johansen; Daniel Samuelsen, Roar Skallebø, Ronny Olsen, Pål Skallebø; Lennart Waage, Håkon Waage, Tore Skallebø; Michael Stangnes, Reidar Waage, Øystein Skallebø.
Innbyttere:
Svenn Johansen for Tore Skallebø, Øyvind Nilsen for Michael Stangnes og Ruben Kristiansen for Daniel Samuelsen.
Førsteomgangen var jevnspilt, men Ishavsbyen var det laget som hadde ballen mest og var mest velspillende. Etter omtrent ti minutter treffer ballen armen til Pål etter et hardt legg og dommer blåser for straffe! Ballen må kunne sies å treffe armen som er i en helt naturlig posisjon inntil kroppen. Ikke hindret armen for at ballen hadde gått i mål heller - tvert om så var ballen på tur ut fra målgården. Svakt blåst av kamplederen! Martin er etter ballen men den er hard og går i mål, 0-1.
Våre største sjanser i første omgang kommer etter en volley fra Øystein som går i stolpen og ei heading fra Tore, a' la Tevez i søndagens premier league-kamp. Ballen går utenfor fra kloss hold.
I pausen er vi overbeviste om at vi kommer til å få mer flyt. Vi spiller stort sett alltid bedre "hjemover" mot klubbhuset.
Vi fører andre omgang fra start, men klarer ikke å finne rytmen og samhandling i bevegelsene. Dette gjør at vi mislykkes i å frigjøre rettvendte indreløpere og dermed blir det vanskelig å få den ønskede bredden i spillet. Vi skaper store sjanser utover i omgangen, men effektiviteten er ikke tilstede og ballen vil ikke i mål.
Et knapt kvarter før slutt utfordrer Ruben sin back innenfor 16-meteren. Da han er forbi blir han felt og dommer dømmer straffe. Reidar setter ballen sikkert og det står 1-1.
Det siste kvarteret er gjestene fra byen svært slitne og flere får problemer med krampe. Vi er nå begynt å lempe ballen høyt for å skape situasjoner, men i mål vil ballen ikke!
Da det blåses for full tid må det være den kampen vi har spilt i år med minst effektiv spilletid. Ishavsbyen som er et spillende lag kan nok si "mission completed" da de reiser fra øya med et poeng i bagasjen - spesielt med utgangspunkt i andre omgang hvor de blir fryktelig slitne.
I garderoben etter kampen var ikke stemninga spesielt god. Vi er uvenn med ballen og presisjonen er flere hakk for lav. Vi bør da vitterlig også slå et lag som blir så til de grader slitne på slutten som "Byen" ble i dag. Ikke fritt for at man blir litt misunnelig på våre tabellnaboer i L/K som stort sett alltid vipper slike kamper til sin fordel - og det med tre-fire minutter til rådighet. En dag skal vi klare det!!
Det er selvsagt ikke fritt for at vi ser positive trekk også i løpet av kampen. Flere viser at de har en formkurve som peker oppover. Likevel er nok det mest positive at vi nok en gang går av banen hjemme uten å ha tapt. Et delmål får være å ikke la oss slå på fortet vårt resten av høsten.
Benyttede spillere:
Martin Johansen; Daniel Samuelsen, Roar Skallebø, Ronny Olsen, Pål Skallebø; Lennart Waage, Håkon Waage, Tore Skallebø; Michael Stangnes, Reidar Waage, Øystein Skallebø.
Innbyttere:
Svenn Johansen for Tore Skallebø, Øyvind Nilsen for Michael Stangnes og Ruben Kristiansen for Daniel Samuelsen.
