Av Øystein
Vi reiste til Sjøvegan på lørdag med spillelyst og var tilsynelatende klare. Gressmatta i Salangen var nøyaktig så fin som en gressbane kan være så alt lå til rette for en fin kamp.
Da kampen blåses i gang er det vi som har ballen og triller den bakover. I første trekk på vei fremover blir vi brutt på ei tversoverpasning og Truls Ratkje, som tidligere i oppveksten har bodd på Skjervøy, sprinter fra forsvaret vårt og setter inn 1-0.
2-0 kommer etter at vi har vært høyt i banen og har skøvet laget ut. Etter ei avklaring stikker en SIF spiller gjennom og nok en gang alene med keeper blir det mål! Etter dette regulerer vi om på laget med å vri mer eller mindre hele vår høyre backrekke og midtbanerekke et hakk. Da gikk Håkon fra stopper til sentral midtbane, Svenn fra sentral til høyre indreløper, Lennart fra høyre indreløper til back og Daniel fra back til stopper. Dette ga en umiddelbar effekt der vi tilvant oss mer ballbesittelse og med større presisjon så hadde vi fått mål før pause.
Da vi går ut til andre omgang er vi ikke nok på hugget og det er tydelig at det SIF som har størst vilje utpå gresset. Vi kommer frem til avslutningsposisjoner et par ganger med gjør direkte dårlige valg. Salangen fortsetter å score og legger på til 3-0 og 4-0 før vi våkner.
Da det gjenstår et kvarter byttes Magnus og Øystein inn, og vi starter å slå langt. Dette medfører at vi scorer to relativt kjappe mål med Magnus og Reidar, men de siste minuttene er vi ikke direkte farlige for gjestene og det er faktisk de som har de største sjansene til å score på slutten. Vi kan takke en god Andreas i målet for at det ble med 4 baklengs.
Dette var en kamp av skuffende karakter og klisjéen om feriefotball kan trygt brukes. Her manglet det vilje, presisjon og samhandling. Vi tror og håper dette ikke skal bli en gjenganger utover høsten, for ingenting har tydet på det på trening. Om vi skal klare medaljen som vi har som målsetning må vi løfte hodet, trene godt og virkelig ønske å vinne fotballkamper.
Det ønsket er der, vi får bare synliggjøre det kommende kamp!
Benyttede spillere:
Andreas Jensen; Daniel Samuelsen, Roar Skallebø, Håkon Waage, Pål Skallebø; Lennart Waage, Svenn Johansen, Kim Fredrik Johansen; Michael Stangnes, Reidar Waage, Øyvind Nilsen
Innbyttere:
Magnus Henriksen for Svenn Johansen og Øystein Skallebø for Øyvind Nilsen
Vi reiste til Sjøvegan på lørdag med spillelyst og var tilsynelatende klare. Gressmatta i Salangen var nøyaktig så fin som en gressbane kan være så alt lå til rette for en fin kamp.
Da kampen blåses i gang er det vi som har ballen og triller den bakover. I første trekk på vei fremover blir vi brutt på ei tversoverpasning og Truls Ratkje, som tidligere i oppveksten har bodd på Skjervøy, sprinter fra forsvaret vårt og setter inn 1-0.
2-0 kommer etter at vi har vært høyt i banen og har skøvet laget ut. Etter ei avklaring stikker en SIF spiller gjennom og nok en gang alene med keeper blir det mål! Etter dette regulerer vi om på laget med å vri mer eller mindre hele vår høyre backrekke og midtbanerekke et hakk. Da gikk Håkon fra stopper til sentral midtbane, Svenn fra sentral til høyre indreløper, Lennart fra høyre indreløper til back og Daniel fra back til stopper. Dette ga en umiddelbar effekt der vi tilvant oss mer ballbesittelse og med større presisjon så hadde vi fått mål før pause.
Da vi går ut til andre omgang er vi ikke nok på hugget og det er tydelig at det SIF som har størst vilje utpå gresset. Vi kommer frem til avslutningsposisjoner et par ganger med gjør direkte dårlige valg. Salangen fortsetter å score og legger på til 3-0 og 4-0 før vi våkner.
Da det gjenstår et kvarter byttes Magnus og Øystein inn, og vi starter å slå langt. Dette medfører at vi scorer to relativt kjappe mål med Magnus og Reidar, men de siste minuttene er vi ikke direkte farlige for gjestene og det er faktisk de som har de største sjansene til å score på slutten. Vi kan takke en god Andreas i målet for at det ble med 4 baklengs.
Dette var en kamp av skuffende karakter og klisjéen om feriefotball kan trygt brukes. Her manglet det vilje, presisjon og samhandling. Vi tror og håper dette ikke skal bli en gjenganger utover høsten, for ingenting har tydet på det på trening. Om vi skal klare medaljen som vi har som målsetning må vi løfte hodet, trene godt og virkelig ønske å vinne fotballkamper.
Det ønsket er der, vi får bare synliggjøre det kommende kamp!
Benyttede spillere:
Andreas Jensen; Daniel Samuelsen, Roar Skallebø, Håkon Waage, Pål Skallebø; Lennart Waage, Svenn Johansen, Kim Fredrik Johansen; Michael Stangnes, Reidar Waage, Øyvind Nilsen
Innbyttere:
Magnus Henriksen for Svenn Johansen og Øystein Skallebø for Øyvind Nilsen